Hvorfor har tilstedeværelse betydning for din tilfredshet?

Hvorfor er det så vanskelig å legge merke til kraften av NÅ, når livet “går på skinner”? Er det virkelig slik at man må gå på en smell, for å forstå at livet har så mye mer å by på? I slike situasjoner vil noen lete etter hvorfor det gikk galt, men selv da er det vanskelig for mange å innse den virkelige årsaken -  konsekvenser av levesett og livsstil.

I denne artikkelen kan du lese om

Finn deg gjerne en kopp kaffe eller te, som du kan kose deg med mens du senker skuldrene og leser videre.

Hvordan er farten i hverdagen din?

Julen er kanskje årets mest hektiske periode, så farten i denne perioden er heldigvis ikke helt lik resten av året - takk og lov!

Mange av oss lever et hektisk liv i hverdagen, hvor dagene og livet stort sett passerer på autopilot. Spesielt stressende er småbarnsperioden, men alle perioder og livsfaser har sin sjarm. 

Lever du dag for dag mer eller mindre på autopilot, eller er er du din egen situasjon bevisst?

Noen er mer bevisst sin egen situasjon enn andre. Er du en av dem som stresser deg gjennom store deler av dagen, går du glipp av veldig mye av det livet har å by på. Se for deg et liv fylt av farger og nyanser fra livets fargepalett, varme, omsorg med nære mellommenneskelig relasjoner. Et liv hvor du kjenner på glede og lykke av å bare være - være til, ikke bare eksistere.

Det er tilgjengelig for alle, men det er dessverre altfor få som vet hvordan det kan oppleves eller vedlikeholdes. Oppskriften er enkel, et liv levd med fullstendig tilstedeværelse, hvor du er til stede i øyeblikk for øyeblikk. Lettere sagt enn gjort, men det kan læres. For noen ligger det mer latent og naturlig, vi andre må legge ned en viss innsats, men det er verdt det!

For å kunne bli tilfreds i livet, må den mentale helsen våres pleies og vedlikeholdes. 

Mentale helseproblemer øker bekymringsverdig

Måten vi lever livene våre, ved å alltid ønske oss noe nytt, større eller mindre, er verken bærekraftig eller sunt for helsen vår. 

På sosiale medier er det lett for å bli blendet av alle andre sine solskinns-historier. Selv om vi vet at ikke alt er slik vi ser det gjennom nettet, kan det likevel starte en nedadgående spiral med grubling for noen.

Vi har alle en psykisk helse og den må vi ta vare på, slik mange av oss tar vare på den fysiske helsen.

Mennesket består av kropp og sinn i en pakkeløsning, ikke hver for seg. Helsevesenet er gjennom årenes løp blitt bedre på å se hele mennesket, men det er fremdeles rom for forbedringer. 

Jeg ble gjort oppmerksom på en artikkel i bladet Psykisk helse 5/2021, hvor tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) peker på hele 90 selvmord som kunne vært unngått, bare i løpet av de fem siste årene. Dette er urovekkende å lese om, og mørketallene er sannsynligvis enda større. 

Pasientsikkerheten er ikke godt nok ivaretatt gjennom eksisterende praksis når så mange selvmord skjer på grunn av logistiske flaskehalser.

Mange får god psykisk helsehjelp, men køen for å få den hjelpen den enkelte har behov for er for lang. Heldigvis er ikke alt helt svart, det er igangsatt mange gode tiltak for å minske køene, bl.a. innføring av kommunal rask psykisk helsehjelp - et lavterskeltilbud for alle over 16 år.

Helse kan være et pengesluk, så hver krone må anvendes på en forsvarlig måte. 

Hva som er en forsvarlig måte blir opptil våre folkevalgte og fagmiljøet å finne fram til, men forskning og fokus på kunnskapsbasert praksis er viktig, og flere midler i den retningen er nødvendig for å kunne utvikle nye og bedre behandlingstilbud. 

Arbeid innen psykisk helse er ikke et høystatusyrke, men det burde være det. 

Behandling av mental helseproblemer kan være krevende, hvor tverrfaglig behandling ofte benyttes for å oppnå gode og langsiktige resultater. 

“Jeg skulle ønske det det var mer prestisje og flere priser utdelt innen psykisk helsearbeid.”       - Svein Erik

I disse pandemi-tider, som ser ut til å ikke ha noen ende, er det mange som begynner å slite mentalt. Dette er helt vanlige mennesker, naboen, kjæresten, studenten eller arbeidskollegaen din. 

Vi må kanskje bry oss mer, være mer inkluderende, tørre å være åpne og framsnakke flere medmennesker. Det gir økt tilfredshet, som går begge veier. 

Aldri helt til stede v.s. tilstedeværelse

Hvordan opplever du øyeblikket? Handler du på autopilot eller tar du bevisste valg til enhver tid? La oss se litt nærmere på forskjellen gjennom noen eksempler på hendelser og gjøremål.

Denne tabellen håper jeg har provosert deg litt, for det er nok ikke slik at man svever på en rosa sky dersom man bare er nok til stede - dessverre.  

De aller fleste av oss har både gode og dårlige opplevelser, med overvekt på gode - forhåpentligvis. Enkelte ganger kommer du kanskje i en posisjon du skulle ønske du slapp å oppleve. Det kan f.eks. være jobbrelatert, sykdom, finansielle vanskeligheter eller kjærlighetssorg. 

Det er slik det er å være menneske.

Hvordan du opplever de forskjellige hendelsene er forankret i om du handler på autopilot eller ved tilstedeværelse i øyeblikket.  

Et liv hvor man er mer tilstede, kan forbedre opplevelsen av alt og ikke minst føre deg dit hen hvor du kjenner gleden av å være til, uavhengig av om opplevelsen er god eller dårlig. 

Du bruker ikke tiden din ved å dvele over fortiden din, eller gruble og bekymre deg over morgendagen og dagene som kommer. Du lever her og nå, for det er kun det som er å leve. 

Vi kan ikke leve i det som har skjedd eller det som kommer til å skje. 

Da lever man i en illusjon, som ikke har rot i virkeligheten. Fortiden har formet oss, men det som skjer nå vil forme fremtiden, og der ligger mulighetene våre - i NÅ. 

Tilstedeværelse er motgift til alle problemene som skapes gjennom å handle på autopilot. 

Det å handle på autopilot kan være avgjørende for vår overlevelse, men når det er blitt en stor del av dagliglivet vårt, er det et problem. Det kan komme så snikende inn på oss uten at vi legger merke til det, før vi kanskje ender opp med et hjerteinfarkt, kreft, kroppslig kollaps, følelsen av å være utilstrekkelig eller bare rett og slett føle oss ulykkelig.   

Tilstedeværelse er en naturlig del av oss, men mange av oss har glemt hva det er, kanskje på grunn av måten vi lever på. Vi lever i et samfunn hvor materielle goder blir et symbol på hvor vellykket vi er, ikke hvor lykkelig vi er. 

“Si meg hvilken bil du har og jeg kan fortelle deg hvem du er.” - Svein Erik

De aller fleste av oss vet at vi kan ikke kjøpe lykke gjennom materielle goder, men veldig mange av oss prøver likevel - det blir kortvarig lykke. Ønsker du derimot en mer langvarig lykke, finnes det alternative veier, men ekstrem overflod av materielle goder er ikke en av dem - tror jeg. 

Om det er mulig å ha ekstrem overflod av materielle goder og være lykkelig vet jeg ingenting om, men jeg tror det kan være en sammenheng mellom hvor knyttet man er til det materielle og viljen til å dele fra overfloden. 

Ønsker du mer glede og tilfredshet i hverdagen, peker mye forskning oss i retning om å være mer tilstede. 

Men jeg er jo til stede, tenker du kanskje? 

Hvordan, eller hva må gjøres? 

Jeg leser så mange ganger om hva som har betydning for tilfredsheten, at det blir irriterende. Ingenting endrer seg jo…

Hva med å lese litt videre?

Å være til stede i øyeblikket gjennom målrettet oppmerksomhetstrening

Ønsker man en endring er det alltid best å starte med seg selv. Sett av tid, vær snill og god mot deg selv, uten å være dømmende. Det kan føre deg mye lengre enn et forsøk på analytisk problemløsning av tankene dine. 

"Å være til stede i livet er mye mer vitalt for meg enn å surfe på overflaten." - Anne Grete Preus

Tilfredshet gjennom økt tilstedeværelse tror jeg vil fungere godt for veldig mange, så spørsmålet blir da hvordan kan man øke tilstedeværelsen, når man tross alt er “til stede” hele dagen?

Det å virkelig være til stede, er litt som “smalltalk” - det trengs øvelse.

Mindfulness trening eller oppmerksomhetstrening, som vi ofte kaller det på norsk, er en god metode for nærværstrening. 

Oppmerksomhetstreningen kan gjennomføres som formell eller uformell trening. Den formelle treningen er meditasjonsøvelser, hvor vi trener konsentrasjon og styrer oppmerksomheten rundt hva sinnet vårt beskjeftiger seg med. 

For de fleste av oss så lever sinnet sitt eget liv, noe man tidlig oppdager dersom man starter med meditasjon. 

De formelle meditasjonsøvelsene er viktig, som en forberedelse til den uformelle nærværstreningen, som er livet vi lever sammen med andre. 

Det å se på meditasjon som en øvelse eller teknikk, som kan læres for å få et bedre liv, er en overforenkling. 

Gjennom å praktisere formell og uformell nærværstrening, for å styre sinnets oppmerksomhet, er der en dimensjon av å være - en væren-tilstand. Det er her vi er fullstendig til stede i øyeblikket med hva som skjer på innsiden av kroppen (tanker, følelser, lukt, smak, smerter osv.) og samtidig oppmerksom på hva som skjer rundt oss selv - her og nå. 

Slike situasjoner hvor en kan kjenne fra innsiden og ut, NÅ lever jeg slik jeg er. Ingen vurdering eller dømming om det er ubeskrivelig herlig, vondt eller berusende - kun observere livet slik du observerer det. 

Hva dette egentlig innebærer kan oppleves av alle. Vi er alle like, men samtidig forskjellig, så erfaringene vil variere fra person til person. 

En slik opplevelse er ikke noe jeg har lest eller noe som virker spennende å fortelle til andre, det er slik jeg prøver å leve livet mitt. Det er en reise som forandrer meg dag for dag. 

Ved å ta en kursendring i livet, kan man finne tilbake til sitt fulle potensiale gjennom glede og tilfredshet i ditt daglige virke. 

Er du derimot tilfreds med din livssituasjon, kan en kursendring i livet virke forebyggende og gjøre deg mer motstandsdyktig mot stressrelaterte sykdommer og håndtering av smerter, som livet når som helst kan kaste mot oss. 

Har du spørsmål eller ønsker du å dele tankene dine, kan du benytte kommentarfeltet under eller ta kontakt med meg direkte.

Inntil neste gang, ha en fortsatt god dag i oppmerksomt nærvær.