Kronglete.no
Del med andre

Category Archives for Bedre helse

Trefat med masse frukt

Hvor viktig er kosthold for helsen?

Har du oppblåst mage, mage-tarmbesvær,  allergi, matintoleranse, konsentrasjonsproblemer eller plager med kroniske smerter? Vet du at dette, og flere andre plager, kan være relatert til maten du spiser? Hvor viktig er maten for oss, med tanke på å forebygge helseplager eller forbedre helsen?

Hvor viktig er kosthold i forhold til trening? Er et sunt kosthold viktigere for de som trener og er aktive i hverdagen, enn for sofaslitere? Hva med de som har helseutfordringer av forskjellig art? Er myndighetenes kostanbefalinger for alle? 

Har du meninger om dette, skriv gjerne en kommentar under innlegget.

Helsemyndighetenes ernæringsanbefalinger

Myndighetene sin anbefaling for kosthold i befolkningen er basert på 12 punkter. I tillegg har de foreslått noen justeringer dersom man har en spesiell diagnose, som f.eks. diabetes og kreft, eller ved overvekt og fedme. 

  1. 1
    Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker
  2. 2
    God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet.
  3. 3
    Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. 4
    Grove kornprodukter hver dag.
  5. 5
    Fisk til middag to til tre ganger i uken.
  6. 6
    Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. 7
    Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet.
  8. 8
    Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. 9
    Velge matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
  10. 10
    Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  11. 11
    Velg vann som tørstedrikk.
  12. 12
    Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

I tillegg sier helsedirektoratet også noen om hvilke næringsstoffer de anbefaler i den daglige kosten. Dersom du ønsker ytterligere informasjon om næringsstoffene og listen deres, finner du mer informasjon på helsedirektoratets internettsider.

Alternative kostanbefalinger med lite karbohydrater

Det finnes et utall dietter som av ulike årsaker avviker fra myndighetenes anbefalinger. De retter seg mot medisinske problemer og helserelaterte plager, ønske om rask vektnedgang eller treningsrelaterte ambisjoner. 

Steak

Grillmat med tilnærmet lik 0 karbohydrater. 

Personlig har jeg erfaring med keto- og lavkarbo-diett, og mitt utgangspunkt var å få til en bedre blodsukkerregulering p.g.a. diabetes type 1. Disse to diettene er i prinsippet to varianter av samme sak, der hovedpoenget er å redusere inntaket av karbohydrater. En keto-diett går litt hardere til verks og har som mål å tvinge kroppen til å hente energi fra fettreservene.

Jeg har en komplisert diabetes, og keto-dietten ga ekstremt gode resultater m.t.p. langtidsblodsukker (HbA1c-verdi på 5.3). Jeg testet ut dietten til tross for at jeg ble frarådet dette av diabetesbehandler, p.g.a. den økte risikoen for å utvikle ketoacidose som en med diabetes type 1 har. I tillegg kommer risiko for å utvikle eventuelle mangelsykdommer. Min erfaring med dietten er:

 

  1. 1
    at den er vanskelig å gjennomføre på lang sikt, men enklere enn en lavkarbodiett. Spesielt utenfor hjemmet kan det være utfordrende.
  2. 2
    Langtidseffekten er usikker, men jevnlige blodprøver vil gi en viss kontroll over situasjonen.

For min del ble vedvarende høy hba1c avgjørende for å gjøre et forsøk, jeg har smertelig fått erfare hva dette kan medføre av senskader. Veiet opp mot usikre negative effekter av en ketose-diett valgte jeg å prøve det ut. Effekten på langtidsblodsukker er positiv for min del, men hvordan dietten påvirker resten av kroppen er mer uavklart. Her må det mer forskning til, og om 10 - 20 år kan du sjekke innom igjen, da vet jeg mer.

Friske personer vs personer med helseutfordringer

Myndighetenes anbefalinger er forskningsbasert og favner hele befolkningen, men ettersom de er forskningsbasert vil de forandres og modifiseres etterhvert som ny kunnskap erverves. Anbefalingene er ikke nødvendigvis en absolutt sannhet, men det beste man kan anbefale med den kunnskap man har pr. i dag.

For den friske delen av befolkning, vil nok myndighetenes anbefalinger passe mye bedre enn for de som har helseutfordringer. Heldigvis representerer den friske delen av befolkningen et stort flertall, men for de andre er det ikke sikkert myndighetenes anbefalinger passer like bra. Jeg tenker da spesielt på den gruppen som har flere helseutfordringer hvor anbefalingene er motstridende eller vanskelig å kombinere.

Det vi spiser i det daglige er på lang sikt like viktig om man er frisk som en fisk eller har en liste med helseutfordringer lang som et ondt år. Det må gjøres individuelle tilpasninger for å få best effekt og nytte av et sunt og godt kosthold.

Helseutfordringer

Enten man har helseutfordringer eller ei, så er det viktig å spise variert. På den måten får man i seg bredden av næringsstoffer, samt at eventuelle uheldige faktorer får redusert betydning. Friske personer anbefales å spise variert og være i fysisk aktivitet daglig for å holde seg sunn og frisk, og syke personer anbefales det samme for å bli frisk eller bedre.

Kosthold kan være svært komplekst med en eller flere helseutfordringer. For å illustrere dette vil ta for meg tre diagnoser hos en og samme person.

IBS (irritabel tarm)

Irritabel tarm er bokstavelig talt noe dritt og plagene kan være veldig forskjellig fra person til person. Hos noen personer går alt som puttes inn i munnen, mer eller mindre umiddelbart ut igjen i andre enden. Har du gjennomført en koloskopi-undersøkelse en gang og i den forbindelse måtte drikke en ekkel væske en gang i timen før denne undersøkelsen, har du muligens en liten anelse om hva IBS kan oppleves som for de som er hardest rammet.

Den beskrivelsen er ekstrem, men likevel veldig reell for mange. De fleste har plager mellom totalt tett og beskrivelsen over. Det finne ingen kur pr. i dag, men ved å følge en kostplan kan plagene dempes betydelig. 

“Periodevis har 10-15% av befolkningen symptomer på irritabel tarm, men langt fra alle har så mye plager at de oppsøker lege.” - NHO.no

Helsemyndighetene anbefaler å prøve ut en FODMAP-redusert diett, for å undersøke hvilke matvarer som en reagerer på. Målsetningen med denne ernæringsbehandlingen er å redusere eller fjerne de plagene eller symptomene denne gruppen har gjennom kostholdet. 

Diabetes

Ved denne diagnosen er målsettingen å forebygge og redusere utvikling av senskader. Det gjøres gjennom fysisk aktivitet og et kosthold som er tilrettelagt for en god blodsukkerkontroll. Da jeg fikk diagnosen diabetes type 1 var ikke fokus rettet mot hva jeg spiste, men mer på å telle karbohydrater og sette insulin i henhold til det. 

Spis og lev som normalt og sett nok insulin, er det jeg er blitt fortalt i alle år. I dag er nok tilnærmingen litt mer nyansert, spesielt dette med karbohydrater. I dag foregår det studier for å se nærmere på karbohydratenes betydning i kostholdet vårt. 

CFS/ME

I denne diagnosegruppen finne det ingen spesifikke vitenskapelige baserte kostråd, så her er det de generelle kostrådene som gjelder. Det kan til tider være svært krevende for friske mennesker, men pkt. 12 i myndighetenes ernæringsanbefalinger, “Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag”, kan bli veldig vanskelig å gjennomføre for mennesker rammet av CFS/ME.

Oppsummert

Maten vi spiser er viktig for god helse, men det vet de aller fleste av oss. Kroppen vår er tilpasningsdyktig og en endring tar tid før den viser seg i form av fedme, eller annen sykdom. Overbelaster vi kroppen vår med å spise “feil mat” over lang tid, kan vi risikere å gjøre stor skade.

Det kan være krevende i en travel hverdag å spise sunn og næringsriktig mat laget fra grunnen, men ender du opp med en eller flere matrelaterte diagnoser, vil det føre til en ytterligere belastende hverdag. 

Rådene ved flere diagnoser kan krasje. Ved diabetes er fysisk aktivitet det beste verktøyet for å få ned blodsukkeret, utenom insulin. Dette er ikke forenlig med CFS/ME, hvor aktivitet kan være destruktivt. Mat laget fra grunnen av kan  være vanskelig å gjennomføre for personer med CFS/ME, og på dårlige dager kan det være fristende å ty til enklere løsninger. 

Med IBS (irritabel tarm) kan listen over mat som må ekskluderes fra kosten være lang, og i kombinasjon med diabetes blir det et kompliserende element. 

Har du en eller flere diagnoser som er relatert til maten du spiser, vil jeg anbefale at du tar kontakt med en ernæringsfysiolog for å få satt opp en gjennomførbar kostplan.

Til alle andre anbefaler jeg å spise sunt og variert, med vekt på variert for å ikke overbelaste kroppens finstemte systemer. 

Veien videre

Vei med mange svinger

Veien videre kan være kronglete, men med utholdenhet vil du nå målet ditt.

For å gjennomføre en varig endring med et variert og godt kosthold, må du kanskje til med en livsstilsendring. Gamle vaner må vendes og nye må etableres over tid, men på lang sikt vil det være verdt omleggingen. 

Har du allerede et sunt og variert kosthold som fungerer for deg, er det helt supert! Jeg er i en prosess med pågående endringer og en av de mest spennende aktivitetene jeg sysler med nå for tiden er fermentering. Berit Nordstrand skriver på bloggen sin:

Hvor mye sukker som suges opp fra maten du spiser og hvor høye blodsukkertopper et måltid skaper, bestemmes i stor grad av dine tarmbakterier.

Dette er søt musikk for en diabetiker, så nå skal jeg starte med å fermentere kål og brokkoli for å undersøke effekten hos meg. Resultatet av dette vil jeg komme tilbake til en gang på høsten. 

Hos NHI sine internettsider fant jeg et interessant utsagn, som skjerper appetitten på fermentert mat ytterligere:

Uten levende, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.

En ting er sikkert. Har man irritabel tarm, kan det lett smitte og hele personen blir irritert!

Tarmen er kanskje kroppens mest undervurderte organ, men nå har forskere i hele verden fattet interesse og det forskes mer enn noensinne tidligere på dette organet.

Berit Nordstrand skriver videre på sin blogg at:

Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.

Har du noen meninger eller synspunkter, skriv gjerne i kommentarfeltet under.

Svein Erik

Relaterte artikler

Forfatter

Svein Erik Gripsgård


Svein Erik er utdannet automasjonsingeniør. I tillegg har han videreutdannet seg med Praktisk Pedagogikk og ekstra fag i fysikk og informasjonsteknologi.


I sin yrkesaktive karriere har han arbeidet bl.a. på seismisk forskningsskip, vært lærer på teknisk fagskole og arbeidet som serviceingeniør og IKT-konsulent i helsevesenet.


De siste 20 årene har han spesialisert seg på sykdom, egen sykdom. Han er kreftoverlever og har flere autoimmune sykdommer som diabetes type 1, ME og kroniske smerter, som gir endel utfordringer i hverdagen.

Gjør som mange av våre lesere, abonner på nyhetsbrevet for ekslusivt innhold!

Vi liker heller ikke spam og vil kun sende deg relevant informasjon. 

* Valgfritt

Hvordan bli lykkelig

Hvordan bli lykkelig?

For å kunne bli lykkelig, er det viktig å vite hva lykke er. Av og til kan man bli forledet til å tro at “ting” gir lykke. Naboen har en ny Tesla og han er lykkelig, ergo vil jeg ha en ny Tesla - så blir jeg lykkelig.  Det er ikke så enkelt, eller kan det faktisk være enklere? Vi ser litt nærmere på hva forskningen viser oss.

Naboen har en ny Tesla og han er lykkelig, ergo vil jeg ha en ny Tesla - så blir jeg lykkelig

Lykke ligger i genene

Noen er alltid smilende og glad, forbausende lykkelig, mens andre sliter betydelig mer dessverre. Forskning viser overraskende nok at grunnlaget ligger i genene våre, men vi kan selv påvirke resultatet. Så uttrykket “vi er vår egen lykkes smed” stemmer delvis overens med forskningen.

Ytre påvirkninger har mindre og kortere effekt i forhold til genene våre, som står for 80% av stabiliteten av vår mentale helse. Gode eller negative hendelser i livet vårt påvirker oss alle, uavhengig av hvilken gruppe av gener vi er tildelt, men vi som rase er gode på å tilpasse oss til slike situasjoner og effekten av hendelsen blekner over tid. Forskning viser at det er mer vanlig å komme seg etter kriser enn å bli varig traumatisert. På samme måte har ytre gleder en tendens til å falme over tid.

Er vi som er mindre velsignet med gener for “lykke” helt ulykkelig fortapt? Nei, det er ikke så ille, så hold ut og les videre.

Les videre
>