De Eldgamle Røttene: Utforsk Bakgrunnen for Mindfulness i Dag!

Bakgrunnen for mindfulness - et illustrasjonsbilde
  • Hjem
  • >
  • Blogginnlegg
  • >
  • De Eldgamle Røttene: Utforsk Bakgrunnen for Mindfulness i Dag!

Estimert lesetid:  min.

Innledning

Når du hører ordet 'mindfulness', hva tenker du på? Kanskje forestiller du deg en person som mediterer rolig i en zen-hage, eller kanskje du ser for deg en gruppe mennesker som deltar i en guidet meditasjonsøkt i et moderne studio. Uansett hva ditt førsteinntrykk kan være, er sannheten at bakgrunnen for mindfulness er både rik og mangfoldig, med røtter som strekker seg tilbake tusenvis av år.

Mindfulness, som direkte oversatt betyr "oppmerksomt nærvær", er en mental praksis fokusert på å være fullt oppmerksom på nåværende øyeblikk, uten dom. Denne enkle, men kraftfulle praksisen har vokst enormt i popularitet de siste årene, spesielt i den vestlige verden. Men hvor kommer denne praksisen fra, og hva er egentlig bakgrunnen for mindfulness?

Bakgrunnen for mindfulness kan spores tilbake til tidlige buddhistiske tekster, men det er viktig å forstå at kjernen i denne praksisen finnes i mange spirituelle tradisjoner rundt om i verden. Det handler om en grunnleggende menneskelig evne til å være til stede, en evne som kan kultiveres og utdypes gjennom bestemte øvelser og teknikker.

I dagens moderne samfunn blir vi ofte overveldet av informasjon, stadige forstyrrelser, og en konstant strøm av tanker. Dette har ført til en økende interesse for mindfulness som et verktøy for å håndtere stress, forbedre mental klarhet, og fremme generell velvære. Fra skoler som introduserer mindfulness i pensumet for å hjelpe studenter med konsentrasjon, til bedrifter som tilbyr meditasjonspause for sine ansatte; bevissthetens kraft anerkjennes nå mer enn noen gang.

Vestlig gruppemeditasjon utendørs

Men mens den moderne bruken av mindfulness har tatt på seg mange former, forblir dens essens uendret. Det er en tilbakevending til selve kjernen av vår menneskelige erfaring, et øyeblikk av ro i en ellers hektisk verden.

Nå som vi går dypere inn i denne artikkelen, vil vi utforske de historiske røttene og den rike bakgrunnen for mindfulness. Vi vil se på dens tidlige opprinnelse, viktige skikkelser som har formet sin utvikling, og hvordan denne eldgamle praksisen har blitt tilpasset for å møte behovene i vår moderne tid.

Opprinnelse og tidlige praksiser

Når vi vender blikket tilbake i tid, oppdager vi at bakgrunnen for mindfulness er som et dyptgående elveløp, med kilder i gamle sivilisasjoner og kulturer. Fra tidlige buddhistiske skrifter til tradisjonell zen-praksis, har konseptet om å være fullt til stede i øyeblikket vært en sentral tanke i mange østlige filosofier.

Buddhismens bidrag

Det er vanskelig å diskutere bakgrunnen for mindfulness uten å nevne buddhismen. Den tidligste og mest eksplisitte undervisningen om mindfulness finnes i den buddhistiske Pali-kanonen, en samling av gamle skrifter. Her blir "sati", som ofte oversettes til mindfulness, presentert som en av de viktigste komponentene på den åttedelte vei – en veiledning til opplysning.

"Sati" betyr bokstavelig talt "å huske". Men innenfor buddhismens kontekst, handler det om å huske å være oppmerksom på nåværende øyeblikk. I stedet for å bli båret bort av distraksjoner, tankestrømmer eller følelser, oppfordres utøveren til å observere dem med et nøytralt blikk.

Statue av Budda

Andre østlige tradisjoner

Selv om buddhismen gir en omfattende forklaring på mindfulness, er det viktig å ikke overse andre tradisjoner som også har bidratt til bakgrunnen for mindfulness. For eksempel har Taoismen, en eldgammel kinesisk filosofisk og religiøs tradisjon, ideer som klinger godt med mindfulness. Taoistiske tekster som "Tao Te Ching" beskriver en livsstil der mennesker lever i harmoni med den naturlige orden av ting, noe som krever en dyp oppmerksomhet til øyeblikket.

Viktige tekster og skrifter

Når vi graver dypere i bakgrunnen for mindfulness, kommer vi over flere tekster som har formet vår forståelse av dette konseptet. Et eksempel er "Satipatthana Sutta", ofte referert til som "The Foundations of Mindfulness". Denne teksten gir en detaljert beskrivelse av hvordan mindfulness kan praktiseres i dagliglivet.

"Satipatthana Sutta" oppfordrer til en oppmerksomhet på fire domener: kroppen, følelsene, sinnet og dharmaobjekter (lærdommer eller sannheter). Denne tilnærmingen til mindfulness har fortsatt en sterk innflytelse på mange moderne meditasjonspraksiser.

Modernisering og vestlig adopsjon

Selv om mindfulness har dype røtter i østlige tradisjoner, har den i de siste tiårene fått en enorm renessanse i Vesten. Mye av dette skyldes arbeidet til Dr. Jon Kabat-Zinn og hans utvikling av Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette programmet, skapt på 70-tallet, tilpasset tradisjonell mindfulness til en sekulær kontekst, noe som gjorde det tilgjengelig og relevant for et bredt vestlig publikum.

Ved å kombinere gammel visdom med moderne vitenskap, har MBSR og lignende programmer solidifisert mindfulness’ posisjon som en effektiv metode for å håndtere stress, forbedre mental helse, og øke livskvaliteten.

Opprinnelse og tidlige praksiser oppsummert

I jakten på å forstå bakgrunnen for mindfulness, oppdager vi at denne praksisen er som en bro som kobler gamle tradisjoner med moderne behov. Fra buddhistiske templer til travle bykontorer, fortsetter mindfulness å gi folk verktøyene de trenger for å navigere i en stadig skiftende verden med klarhet, ro og tilstedeværelse.

Viktige skikkelser i mindfulness’ historie

bakgrunnen for mindfulness er som en vev av tradisjoner og lærdommer, men den ville ikke vært komplett uten de enkelte skikkelsene som har stått i forgrunnen for å belyse og utdype denne praksisen. La oss dykke dypere inn i noen av disse sentrale figurene som har formet mindfulness gjennom tidene.

En liten varde av stein

Siddhartha Gautama – Buddha

Den første skikkelsen som fortjener en plass i diskusjonen om bakgrunnen for mindfulness er uten tvil Buddha. Siddhartha Gautama, som senere ble kjent som Buddha, la grunnlaget for hva vi nå forstår som mindfulness. Hans lære om "sati", eller oppmerksomt nærvær, ble kjerneelementet i buddhistisk meditasjonspraksis.

Thich Nhat Hanh

I moderne tid har få bidratt så mye til populariseringen av mindfulness i Vesten som den vietnamesiske zenmesteren Thich Nhat Hanh. Med sin unike kombinasjon av tradisjonell zen-meditasjon og oppmerksomt nærvær, introduserte han en hel generasjon vestlige lesere for kunsten å "være til stede". Hans bøker og foredrag har inspirert millioner verden over.

Jon Kabat-Zinn

En annen sentral skikkelse i bakgrunnen for mindfulness i den vestlige verden er Jon Kabat-Zinn. Han grunnla Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR) programmet ved University of Massachusetts Medical School på 1970-tallet. Hans sekulære tilnærming gjorde mindfulness tilgjengelig for de som kanskje ikke var tiltrukket av dens buddhistiske røtter. Kabat-Zinn's arbeid er særlig anerkjent for å ha brobygget mellom østlig praksis og vestlig vitenskap.

Sharon Salzberg

Sharon Salzberg, en av grunnleggerne av Insight Meditation Society i USA, har vært instrumental i å bringe vipassana (innsiktsmeditasjon) og metta (kjærlig vennlighet meditasjon) til Vesten. Hennes bøker og kurs har spilt en nøkkelrolle i å integrere mindfulness i dagliglivet.

Joseph Goldstein

En annen medgrunnlegger av Insight Meditation Society, Joseph Goldstein, har vært en drivkraft bak undervisningen av vipassana-meditasjon i Vesten. Hans bøker og foredrag gir en dyp forståelse av bakgrunnen for mindfulness og dens praktiske anvendelse i moderne liv.

S. N. Goenka

S. N. Goenka har globalt sett bidratt til å popularisere vipassana-meditasjon gjennom 10-dagers retreats. Hans strenge, men fruktbar tilnærming til innsiktsmeditasjon har hjulpet tusenvis å finne indre ro og klarhet.

Dr. Richard Davidson

På det vitenskapelige fronten fortjener Dr. Richard Davidson en spesiell omtale. Som nevrovitenskapelig forsker har han utforsket hvordan mindfulness påvirker hjernen. Hans arbeid ved University of Wisconsin-Madison har kastet lys over de bemerkelsesverdige fordelene med meditasjonspraksis på mental helse og velvære.

Viktige skikkelser i mindfulness’ historie oppsummert

Når vi vurderer bakgrunnen for mindfulness, er det essensielt å anerkjenne bidragene fra disse banebrytende individene. Deres dedikasjon, innsikt, og lærdom har gitt oss en rik skatt av kunnskap og praksis, noe som gjør det mulig for oss alle å berike våre liv med oppmerksomt nærvær.

Kulturell innflytelse og tilpasning

Bakgrunnen for mindfulness strekker seg over ulike kulturer og epoker. Mens opprinnelsen av mindfulness kan spores tilbake til gamle østlige tradisjoner, har dens reise gjennom tid og rom ført til en rekke kulturelle tilpasninger.

Østlig opprinnelse

For å forstå bakgrunnen for mindfulness, må vi først anerkjenne dens dype røtter i Asia. Fra de buddhistiske templer i India og Tibet til zen-klostrene i Japan, har mindfulness-praksiser vært en integrert del av det åndelige landskapet. I disse tradisjonene tjente mindfulness som en metode for å oppnå innsikt, selvrealisering og til slutt opplysning.

Kulturell krysspollinering

Med økt globalisering og kulturell utveksling begynte ideene om mindfulness å bevege seg vestover. Imidlertid tok den vestlige verden ikke bare imot disse praksisene i deres opprinnelige form. I stedet oppstod det en gjensidig berikelse, hvor vestlig vitenskap, psykologi og filosofi formet og tilpasset disse gamle teknikkene.

Mindfulness i vesten

Ved ankomsten til Vesten, ble mindfulness ofte fjernet fra sin religiøse sammenheng og presentert i en mer sekulær form. Dette ble tydelig i utviklin gen av programmer som Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR) av Jon Kabat-Zinn. MBSR og lignende programmer markerte en viktig overgang fra å betrakte mindfulness som en eksklusivt åndelig praksis til å se det som en vitenskapelig validerbar teknikk for å forbedre mental velvære.

Flerkulturell miditasjonssamling

Men den vestlige tilnærmingen til mindfulness var ikke uten kritikk. Noen hevdet at det å "sekularisere" mindfulness kanskje vannet ut dens dypere betydning eller potensial. Likevel kan man ikke benekte at denne tilpasningen har gjort praksisen tilgjengelig for millioner som ellers kanskje ikke ville ha engasjert seg i den.

Innflytelse fra andre kulturer

Samtidig som buddhismen utvilsomt har hatt den største innflytelsen på bakgrunnen for mindfulness, bør man ikke overse bidragene fra andre kulturer. Taoistiske praksiser fra Kina og yoga-tradisjoner fra India har også vektlagt betydningen av å være i øyeblikket og har beriket det globale tapetet av mindfulness.

Utfordringer med Kulturell Tilpasning

Som med enhver prosess av kulturell tilpasning, har innføringen av mindfulness i nye kontekster også medført visse utfordringer. Disse spenner fra bekymringer om kulturell appropriasjon til debatter om den "riktige" måten å undervise og praktisere mindfulness på. Disse diskusjonene er viktige fordi de hjelper med å forme og definere hva mindfulness betyr i en stadig skiftende verden.

Fremover med kulturell følsomhet

Når vi vurderer bakgrunnen for mindfulness og dens kulturelle tilpasninger, er det viktig å nærme seg emnet med en følelse av nysgjerrighet og respekt. Å anerkjenne kilden til disse praksisene, samtidig som man verdsetter innovasjonene som kommer med kulturell utveksling, kan lede vei for en mer inkluderende og forståelsesfull fremtid for mindfulness.

Kulturell innflytelse og tilpasning oppsummert

Bakgrunnen for mindfulness er ikke bare en historie om en praksis, men også en fortelling om kulturell utveksling, innovasjon og tilpasning. Ved å forstå denne bakgrunnen, kan vi verne om dybden og rikheten i mindfulness, mens vi også omfavner dets evolusjon.

Vitenskapelig bakgrunn

Bakgrunnen for mindfulness har, i tillegg til å ha dype røtter i antikke spirituelle tradisjoner, også fått økende anerkjennelse innen moderne vitenskap. Denne vitenskapelige tilnærmingen til mindfulness har ledet til en bredere aksept av praksisen, samt mer målbare og verifiserbare resultater.

Pionerene bak den vitenskapelige tilnærmingen

Da mindfulness begynte å bli populært i Vesten, var det mange skeptikere som satte spørsmålstegn ved dens effektivitet. Men takket være visjonære forskere som Dr. Jon Kabat-Zinn, begynte vitenskapen snart å utforske dette fenomenet. Som tidligere nevnt, lanserte Kabat-Zinn Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR) ved University of Massachusetts Medical School på slutten av 1970-tallet, og dette programmet ble et sentralt fokus for vitenskapelig studie.

Hva sier forskningen?

Gjennom de siste tiårene har det blitt publisert et enormt antall studier på effekten av mindfulness. Flere av disse studiene har vist betydelige fordeler ved regelmessig praksis. Noen av de mest bemerkelsesverdige funnene inkluderer:

  • Reduksjon i symptomer på angst og depresjon.
  • Forbedret konsentrasjon og oppmerksomhet.
  • Styrket immunforsvar.
  • Reduksjon av stress og relaterte sykdommer.

Neurovitenskapen bak bakgrunnen for mindfulness er også fascinerende. Hjerneavbildningsstudier har vist at mindfulness praksis faktisk kan endre strukturen i hjernen, spesielt i områder relatert til oppmerksomhet, empati og stressregulering.

Mindfulness og vitenskap

Mindfulness og psykoterapi

Psykiatri og psykologi har også omfavnet mindfulness, og det er nå et vell av terapier som integrerer mindfulness prinsipper, slik som Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT). MBCT, spesielt utviklet for å forhindre tilbakefall av depresjon, kombinerer elementer fra kognitiv atferdsterapi med mindfulness teknikker.

Kritikk og utfordringer

Selv om bakgrunnen for mindfulness i vitenskapen stort sett er positiv, er det viktig å være oppmerksom på noen utfordringer. Ikke alle studier har vist positive resultater, og noen kritikere peker på behovet for mer robust forskning med større prøvestørrelser og lengre oppfølgingstid. Det er også en viss bekymring for at kommersialiseringen av mindfulness kan føre til overforenkling av praksisen, noe som kan påvirke dens effektivitet.

Veien fremover for vitenskapelig forskning

Det er en økende interesse for hvordan bakgrunnen for mindfulness kan anvendes i nye terapeutiske sammenhenger, inkludert behandling av avhengighet, kronisk smerte og til og med som en støtte i kreftbehandling. Det er også voksende interesse for hvordan mindfulness kan brukes i utdanning, med programmer som retter seg mot både studenter og lærere.

Samtidig arbeider forskere med å avdekke de underliggende mekanismene bak mindfulness’ effekter. Dette kan bidra til å forbedre praksisen ytterligere og tilpasse den til spesifikke behov.

Vitenskapelig Bakgrunn oppsummert

Den vitenskapelige bakgrunnen for mindfulness har tjent som en bro mellom gammel visdom og moderne forskning. Mens det er utfordringer som ligger foran, viser det økende omfanget av vitenskapelig litteratur at mindfulness har ekte, målbare fordeler for mental og fysisk helse.

Når vi ser tilbake på bakgrunnen for mindfulness, er det klart at dens reise fra antikke templer til moderne laboratorier er både kompleks og fascinerende. Mens vi kanskje aldri vil forstå alle de dype mysteriene som omgir denne praksisen, gir vitenskapen oss verdifulle verktøy for å utforske, validere og forbedre den for fremtidige generasjoner.

Moderne praksis av Mindfulness i Vesten

Når vi dykker dypere inn i bakgrunnen for mindfulness, er det umulig å overse hvordan denne eldgamle praksisen har blitt omfavnet, modifisert og popularisert i vestlige samfunn. Fra klinikker til klasserom, fra styrerom til stuer, har mindfulness funnet en plass i mange vestlige liv.

Fra Øst til Vest

Selv om mindfulness har røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake, med opprinnelse i buddhistiske tradisjoner, har dens reise til Vesten vært relativt nylig. Det begynte hovedsakelig med reisende og akademikere som besøkte Østen i det 20. århundre og ble eksponert for buddhistisk meditasjon. De brakte tilbake med seg innsikter og praksiser som ble starten på en bølge av interesse.

Mindfulness i moderne terapi

Ved hjelp av forskere som Dr. Jon Kabat-Zinn, som integrerte mindfulness med vitenskapelig forskning, fikk praksisen et solid vitenskapelig fundament. Hans opprettelse av Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR) markerte et viktig skritt i å bringe mindfulness til en bredere vestlig målgruppe, spesielt innen medisinske og terapeutiske miljøer.

I dag, støttet av robust forskning, er teknikker som MBSR og Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT) blitt faste innslag i mange terapeutiske programmer, hjelper mennesker med alt fra angst og depresjon til kroniske smerter.

Mindfulness i hverdagen

Men bakgrunnen for mindfulness i Vesten strekker seg utover kliniske rammer. Med lanseringen av mobilapper, online kurs og populære bøker, har mindfulness blitt tilgjengelig for alle. Bedrifter tilbyr nå mindfulness-kurs for sine ansatte, skoler har implementert mindfulness-programmer for studenter, og det er vanlig å finne meditasjonsgrupper i samfunn overalt.

Denne demokratiseringen av mindfulness har også ført til kritikk, spesielt når praksisen blir kommersialisert eller “vannet ut” fra sin opprinnelige intensjon. Imidlertid er det ingen tvil om at denne tilgjengeligheten har tillatt et stort antall mennesker å høste fordelene av mindfulness.

Whiteboard undervisning i mindfulness

Utfordringer og kritikk

Selv om populariteten av mindfulness vokser, kommer det også med utfordringer. Noen kritiserer det de ser som "McMindfulness" - en kommersiell, overfladisk tilnærming som fjerner praksisen fra dens dypere røtter. Andre er bekymret for at det blir presentert som en "one-size-fits-all" løsning på komplekse psykologiske problemer.

Til tross for kritikken er det klart at bakgrunnen for mindfulness i Vesten er et testament til dens adaptivitet og relevans. Med stadig økende vitenskapelig støtte og et bredt spekter av anvendelser, ser det ut til at mindfulness har funnet en permanent plass i vestlige kulturer.

Moderne praksis av mindfulness i vesten oppsummert

Når vi reflekterer over bakgrunnen for mindfulness, er det fascinerende å se hvordan en praksis med så dype østlige røtter har blomstret i Vesten. Den har formet seg etter vestlige behov og kulturer, men har bevart sin essens. Med en kombinasjon av respekt for dens opprinnelse og en forståelse av dens moderne applikasjoner, fortsetter mindfulness å berike liv over hele verden.

Dybdeutforskning: Bakgrunn og utvikling av MBSR

Når man snakker om bakgrunnen for mindfulness i Vesten, er det som tidligere nevnt, vanskelig å ikke nevne Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette programmet, som står som en bauta i mindfulness-bevegelsen, har hjulpet tusenvis av mennesker å forstå og implementere mindfulness i deres daglige liv.

Oppstarten av MBSR

MBSR ble utviklet på slutten av 1970-tallet av Dr. Jon Kabat-Zinn ved University of Massachusetts Medical School. Kabat-Zinn, som hadde en bakgrunn i molekylærbiologi og en dyp interesse for meditasjon, så et behov for en bro mellom tradisjonelle østlige praksiser og vestlig medisin. Hans visjon var å lage et program som kunne hjelpe pasienter med kroniske smerter eller stressrelaterte lidelser, der tradisjonelle behandlingsmetoder ikke alltid var effektive.

Kjernen i MBSR

Kjernen i MBSR-programmet er en åtte ukers kurs som kombinerer meditasjon, kroppsbevissthet og enkel yoga. Det er en strukturert introduksjon til mindfulness praksis for mennesker som kanskje aldri har meditert før. Mens den opprinnelige intensjonen var å hjelpe med kroniske smerter, har programmet vist seg å være effektivt for en rekke plager, inkludert angst, depresjon, og stress.

To kvinner mediterer liggende

I sammenheng med bakgrunnen for mindfulness, representerer MBSR en viktig milepæl. Ikke bare fordi det introduserer vestlige individer til meditasjon, men også fordi det gjorde det innenfor rammen av evidensbasert vitenskap.

MBSRs påvirkning

MBSRs innflytelse kan ikke undervurderes. Gjennom årene har programmet blitt adaptert og implementert i helseinstitusjoner, skoler, bedrifter og fengsler over hele verden. Den har dannet grunnlaget for andre terapeutiske teknikker, som Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT), som kombinerer prinsippene for mindfulness med kognitive terapeutiske teknikker.

Kritikk og forbehold

Som med alle populære bevegelser, har MBSR mottatt sin andel av kritikk. Noen tradisjonelle buddhister føler at ved å fjerne den spirituelle komponenten fra meditasjon, blir praksisen redusert eller misforstått. Andre er bekymret for at som et kommersielt program, kan MBSR bli vannet ut eller feilpresentert av de som ikke er ordentlig opplært.

Likevel, innen bakgrunnen for mindfulness i Vesten, representerer MBSR en viktig overgang. Den tar en urgammel praksis og presenterer den i en form som er både tilgjengelig og relevant for moderne mennesker.

Bakgrunn og utvikling av MBSR oppsummert

Dybdeutforskningen av MBSR gir innsikt i hvordan mindfulness har utviklet seg og blitt integrert i vestlige samfunn. Det illustrerer den kraftige synergi som kan oppstå når tradisjon møter innovasjon. Og mens bakgrunnen for mindfulness er rik og variert, står MBSR som et eksempel på hvordan denne praksisen kan tilpasses, læres og deles på tvers av kulturelle og geografiske grenser.

Konklusjon

Når vi tar et skritt tilbake for å reflektere over bakgrunnen for mindfulness, står det klart at denne praksisen, selv om den har dype røtter i eldgamle tradisjoner, har vist seg å være ekstremt relevant og verdifull i den moderne verden. Fra de tidligste buddhistiske tekstene til dagens høyteknologiske, travel hverdag, har mennesker funnet ro, klarhet og forståelse gjennom å dyrke et nærvær til øyeblikket.

Dens evolusjon, spesielt i Vesten, har vært bemerkelsesverdig. Programmer som MBSR og MBCT er vitnesbyrd om en dynamisk tilnærming til velvære, hvor øst møter vest, og gammel visdom blir fusjonert med moderne vitenskap.

Det er ingen overdrivelse å si at mindfulness har blitt et globalt fenomen, men det er viktig å huske dets opprinnelige intensjoner og dybder. Uansett om man praktiserer mindfulness i en buddhistisk setting, et klasserom, et sykehus eller hjemme alene, handler det grunnleggende om å forbinde seg med den menneskelige opplevelsen, å forstå sitt eget sinn og å leve mer fullstendig i hvert øyeblikk.

Oppmerksom hilsen ☀️

Svein Erik med håndskrift

Referanser

Å forstå bakgrunnen for mindfulness ville ikke vært mulig uten et mangfold av kilder som har bidratt til vår kunnskap og forståelse av emnet. Her er noen nøkkelreferanser som gir ytterligere innsikt:

  1. Kabat-Zinn, J. (1990). Full Catastrophe Living: Using the Wisdom of Your Body and Mind to Face Stress, Pain, and Illness. Delta.
  2. Bodhi, B. (2011). Satipatthana: The Direct Path to Realization. Wisdom Publications. - Dette verket dykker dypt inn i de tidligste tekstene som beskriver mindfulness-praksis.
  3. Teasdale, J., Williams, M., & Segal, Z. (2014). The Mindful Way Workbook: An 8-Week Program to Free Yourself from Depression and Emotional Distress. Guilford Publications. - Et blikk på hvordan mindfulness har blitt integrert i moderne terapi.
  4. Gunaratana, H. (2002). Mindfulness in Plain English. Wisdom Publications. - En tilgjengelig innføring i praksisen, spesielt nyttig for nykommere.
  5. Davidson, R. J., & Begley, S. (2012). The Emotional Life of Your Brain. Penguin. - En titt på vitenskapen bak mindfulness og dens effekter på hjernen.

Denne listen er langt fra uttømmende, men den gir en god start for de som ønsker å dykke dypere inn i bakgrunnen for mindfulness og dets utvikling over tid.

{"email":"Email address invalid","url":"Website address invalid","required":"Required field missing"}

LAST NED HELT GRATIS

Stopp grublingen, lær deg å sortere tankene dine!

Infografikken for sortering av tankene våre er designet og signert av den unge kunstneren fra matgri.no

>