Kronglete.no
Del med andre
  • You are here:
  • Home »
  • Author's Archive:

All posts by Svein Erik

Smart insulinpenn

Bedre diabeteskontroll med en smart insulinpenn?

Har du husket å sette insulindosen din? Er du som meg, er det lett å bli usikker på om dosen med insulin er injisert. Da er det er nyttig med smarte insulinpenner, den vet svaret. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva en smart insulinpenn er, og hvordan en slik penn kan gjøre hverdagen med diabetes enklere.

Fordeler med å bruke insulinpenn fremfor pumpe

I media skrives det mye om fordelene med å bruke insulinpumpe fremfor insulinpenn. Hvilke fordeler bruk av insulinpenner gir, er det ikke så mye fokus på. Noen fordeler må det være, for det er ganske mange som bruker insulinpenn, til tross for at alle norske type 1 diabetikere kan velge insulinpumpe dersom de ønsker det.

Fra mitt ståsted er kanskje den største fordelen med å bruke insulinpenn - frihet. Spesielt om natten, da trenger du ikke ha en insulinpumpe hengende rund deg. Insulinpenn er et verktøy du har med deg, mens en insulinpumpe blir en del av deg - et vedheng. For noen blir det å alltid være tilkoblet en insulinpumpe en så stor belastning at insulinpenner er det eneste praktiske alternativet.

Sommeren er den tiden i året, som gir brukere av insulinpenner ekstra stor frihet. Da er det bare å hoppe i havet uten å tenke på utstyr som må eller bør kobles av. For noen diabetikere vil en insulinpenn gi en god blodsukkerkontroll, men en insulinpumpe gir for de aller fleste en bedre kontroll over blodsukkeret på grunn av døgnbasert insulinprofil(er).

Smart insulinpenn

De smarte insulinpennene som nå er på vei inn på markedet vil gi insulinpumpene en etterlengtet konkurranse.

De første smarte insulinpennene fra Novo Nordisk var NovoPen 5 og NovoPen Echo. De har et display som viser hvor mange timer det er siden siste dose med insulin ble satt - inntil 12 timer etter dosen ble satt. 

Smart insulinpenn

NovoPen Echo, Foto: Mathilde Gripsgård

Jeg bruker en slik insulinpenn med Tresiba fra Novo Nordisk, i tillegg til insulinpumpe. Hvorfor jeg gjør det er en historie til en senere anledning.

Forskning og utvikling på bl.a. nye insulinpenner er en kontinuerlig pågående prosess, og nå kommer Nova Nordisk med pennen NovoPen 6 og NovoPen Echo Plus. Forbedringen i forhold til forrige generasjon insulinpenner, er at de er utstyrt med blåtannteknologi, for å kunne overføre data til eksterne apper, som f.eks mySugr appen. 

NovoPen 6 er en smart insulinpenn beregnet for voksne, med et intervall på 1 enhet og maks 60 enheter pr. injeksjon, mens NovoPen Echo Plus er en mer barnevennlig smart insulinpenn, med intervall på 0,5 enheter og maks 30 enheter pr. injeksjon.

De nye insulinpennene fra NovoNordisk begynner å ligne på noe smart. Injisert insulinmengde og tidspunkt for injeksjonen overført trådløst og automatisk inn i samme app eller system som blodsukkermålingene, er helt klart et stort skritt i riktig retning.

Finnes det alternativer til Novo Nordisk sine penner?

Bare for å ha det sagt: jeg skriver her om Novo Nordisk sine insulinpenner fordi det er det jeg har erfaring med. Det finnes alternativer, som for eksempel InPen fra Companion Medical, men dette produktet er kun tilgjengelig på det amerikanske markedet pr. nå.

Hverdagen for en diabetiker blir enklere når en kan sjekke en app for å se når og hvor mye insulin som ble injisert.

Før vi ser inn i krystallkulen for hvilke funksjoner smarte insulinpenner kan ha for å forenkle diabetesbehandlingen, skal vi oppsummere fordelene med dagens insulinpenn i forhold til insulinpumpe. 

Smart insulinpenn vs. Insulinpumpe

Insulinpenn

  • Tilpasset døgnprofil (Kan delvis tilpasses gjennom nyere langsomtvirkende insulintyper.)
  • Frihet  
  • Smartfunksjoner (Viser hvor mye insulin du injiserte sist gang og hvor mange timer siden siste dose (opptil 12 timer tilbake i tid). Kan overføre dose injisert og tidspunkt, til en app for senere analyse og vurdering.)
  • Alltid tilgjengelig (Har du glemt å ta med insulin til bolusdosene, da sliter du og må takke nei til mat.)

Insulinpumpe

  • Tilpasset døgnprofil
  • Frihet (Den må alltid henge et sted på kroppen, men over tid blir den en del av brukeren.) 
  • Smartfunksjoner (Bolus Wizard (beregner hvor mye insulin som må settes basert på aktiv insulin i kroppen. Kan tilføre kroppen insulin over en gitt tidsperiode. Viser til enhver tid når bolusdosene er injisert og hvor mye insulin som er aktiv i kroppen. Dette er kun noen eksempler på smarte funksjoner til insulinpumpe.)
  • Alltid tilgjengelig (Den er alltid hektet til kroppen)

Hva bringer fremtiden?

De smart insulinpennene som finnes på markedet nå, er trolig bare begynnelsen på hva disse pennene vil kunne få av funksjonalitet i årene som kommer. Diabetes er BIG Business og produsentene av insulinpenner vil nok kjempe for deres eksistens. 

Neste generasjon insulinpenner

Jeg tror neste generasjon smart insulinpenn vil kunne tilby flere muligheter og funksjonaliteter, som f.eks. kommunikasjon mellom insulinpenn og et CGM system (kontinuerlig glukosemåler).

Det vil kunne skje ganske raskt ettersom produsentene nå tar i bruk blåtannteknologi til sine smarte insulinpenner. Her er det kun manglede samarbeid på tvers mellom produsentene som vil være til hinder. Derfor er jeg en stor tilhenger av åpen kildekode eller smidige API løsninger, for å tilrettelegge for bedre integrasjon på tvers av systemer.

Neste naturlige funksjonalitet til en smart insulinpenn vil være at den selv beregner måltidsdosen og/eller korrigeringsdosen basert på verdien til CGM-systemet.

Har du hørt om smart insulin?

Jeg hadde aldri hørt om smart insulin før jeg kom over en pågående studie ved Universitetet i Birmingham. Studien startet 01.12.16, og er ferdig 31.12.19.

Smart insulin studie

Kort fortalt vil en injeksjon i døgnet kanskje være tilstrekkelig for fremtidens diabetikere. Insulinet ligger i «dvale» og aktiveres når det kommer i kontakt med glukose i blodet. Når alt insulinet i kroppen er brukt, må det injiseres en ny dose.

Dette er søt musikk i mine ører, men selv om studiet ved Universitetet Birmingham ender opp som vellykket, vil det ta tid før det blir startet en studie hvor mennesker bli involvert. Jeg er for såvidt klar og motivert allerede nå til å teste, skulle tilbudet dukke opp i løpet av 2020. Jeg har nemlig mange års erfaring som lab-rotte. 

Etter å ha blitt oppmerksom på smart insulin, lurer jeg på om det er behov for smarte insulinpenner og insulinpumper i fremtiden. Dette er et spennende tema jeg vil følge nøye i tiden fremover.

Konklusjon

Jeg tror at smarte insulinpenner vil kunne gi diabetikere en bedre diabeteskontroll - uten tvil. Insulinpenner trumfer insulinpumper på et viktig punkt, nemlig frihet. Dersom man kunne oppnå tilnærmet samme grad av diabeteskontroll med insulinpenn som med insulinpumpe, tror jeg mange flere ville valgt insulinpenn. Det vil også være samfunnsøkonomisk rimeligere.

Med nye og smartere insulinpenner tror jeg flere diabetikere kommer til å velge insulinpenn fremfor insulinpumpe. Det blir da et reellt valg uten at det nødvendigvis går på bekostning av diabeteskontrollen, slik det gjør til en viss grad i dag. Uansett hva diabetikeren velger å bruke, så er CGM - målinger en nødvendighet, og må være en del av systemet for å kunne oppnå en fullverdig diabeteskontroll.

Har du et spørsmål eller en kommentar til ditt valg av insulinpumpe eller insulinpenn? Bruk gjerne kommentarfeltet under.

Svein Erik

Relaterte artikler

Forfatter

Svein Erik Gripsgård


Svein Erik er utdannet automasjonsingeniør. I tillegg har han videreutdannet seg med Praktisk Pedagogikk og ekstra fag i fysikk og informasjonsteknologi.


I sin yrkesaktive karriere har han arbeidet bl.a. på seismisk forskningsskip, vært lærer på teknisk fagskole og arbeidet som serviceingeniør og IKT-konsulent i helsevesenet.


De siste 20 årene har han spesialisert seg på sykdom, egen sykdom. Han er kreftoverlever og har flere autoimmune sykdommer som diabetes type 1, ME og kroniske smerter, som gir endel utfordringer i hverdagen.

Gjør som mange av våre lesere, abonner på nyhetsbrevet for ekslusivt innhold!

Vi liker heller ikke spam og vil kun sende deg relevant informasjon. 

* Valgfritt

Add Content Block
Trefat med masse frukt

Hvor viktig er kosthold for helsen?

Har du oppblåst mage, mage-tarmbesvær,  allergi, matintoleranse, konsentrasjonsproblemer eller plager med kroniske smerter? Vet du at dette, og flere andre plager, kan være relatert til maten du spiser? Hvor viktig er maten for oss, med tanke på å forebygge helseplager eller forbedre helsen?

Hvor viktig er kosthold i forhold til trening? Er et sunt kosthold viktigere for de som trener og er aktive i hverdagen, enn for sofaslitere? Hva med de som har helseutfordringer av forskjellig art? Er myndighetenes kostanbefalinger for alle? 

Har du meninger om dette, skriv gjerne en kommentar under innlegget.

Helsemyndighetenes ernæringsanbefalinger

Myndighetene sin anbefaling for kosthold i befolkningen er basert på 12 punkter. I tillegg har de foreslått noen justeringer dersom man har en spesiell diagnose, som f.eks. diabetes og kreft, eller ved overvekt og fedme. 

  1. 1
    Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker
  2. 2
    God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet.
  3. 3
    Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. 4
    Grove kornprodukter hver dag.
  5. 5
    Fisk til middag to til tre ganger i uken.
  6. 6
    Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. 7
    Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet.
  8. 8
    Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. 9
    Velge matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
  10. 10
    Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  11. 11
    Velg vann som tørstedrikk.
  12. 12
    Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

I tillegg sier helsedirektoratet også noen om hvilke næringsstoffer de anbefaler i den daglige kosten. Dersom du ønsker ytterligere informasjon om næringsstoffene og listen deres, finner du mer informasjon på helsedirektoratets internettsider.

Alternative kostanbefalinger med lite karbohydrater

Det finnes et utall dietter som av ulike årsaker avviker fra myndighetenes anbefalinger. De retter seg mot medisinske problemer og helserelaterte plager, ønske om rask vektnedgang eller treningsrelaterte ambisjoner. 

Steak

Grillmat med tilnærmet lik 0 karbohydrater. 

Personlig har jeg erfaring med keto- og lavkarbo-diett, og mitt utgangspunkt var å få til en bedre blodsukkerregulering p.g.a. diabetes type 1. Disse to diettene er i prinsippet to varianter av samme sak, der hovedpoenget er å redusere inntaket av karbohydrater. En keto-diett går litt hardere til verks og har som mål å tvinge kroppen til å hente energi fra fettreservene.

Jeg har en komplisert diabetes, og keto-dietten ga ekstremt gode resultater m.t.p. langtidsblodsukker (HbA1c-verdi på 5.3). Jeg testet ut dietten til tross for at jeg ble frarådet dette av diabetesbehandler, p.g.a. den økte risikoen for å utvikle ketoacidose som en med diabetes type 1 har. I tillegg kommer risiko for å utvikle eventuelle mangelsykdommer. Min erfaring med dietten er:

 

  1. 1
    at den er vanskelig å gjennomføre på lang sikt, men enklere enn en lavkarbodiett. Spesielt utenfor hjemmet kan det være utfordrende.
  2. 2
    Langtidseffekten er usikker, men jevnlige blodprøver vil gi en viss kontroll over situasjonen.

For min del ble vedvarende høy hba1c avgjørende for å gjøre et forsøk, jeg har smertelig fått erfare hva dette kan medføre av senskader. Veiet opp mot usikre negative effekter av en ketose-diett valgte jeg å prøve det ut. Effekten på langtidsblodsukker er positiv for min del, men hvordan dietten påvirker resten av kroppen er mer uavklart. Her må det mer forskning til, og om 10 - 20 år kan du sjekke innom igjen, da vet jeg mer.

Friske personer vs personer med helseutfordringer

Myndighetenes anbefalinger er forskningsbasert og favner hele befolkningen, men ettersom de er forskningsbasert vil de forandres og modifiseres etterhvert som ny kunnskap erverves. Anbefalingene er ikke nødvendigvis en absolutt sannhet, men det beste man kan anbefale med den kunnskap man har pr. i dag.

For den friske delen av befolkning, vil nok myndighetenes anbefalinger passe mye bedre enn for de som har helseutfordringer. Heldigvis representerer den friske delen av befolkningen et stort flertall, men for de andre er det ikke sikkert myndighetenes anbefalinger passer like bra. Jeg tenker da spesielt på den gruppen som har flere helseutfordringer hvor anbefalingene er motstridende eller vanskelig å kombinere.

Det vi spiser i det daglige er på lang sikt like viktig om man er frisk som en fisk eller har en liste med helseutfordringer lang som et ondt år. Det må gjøres individuelle tilpasninger for å få best effekt og nytte av et sunt og godt kosthold.

Helseutfordringer

Enten man har helseutfordringer eller ei, så er det viktig å spise variert. På den måten får man i seg bredden av næringsstoffer, samt at eventuelle uheldige faktorer får redusert betydning. Friske personer anbefales å spise variert og være i fysisk aktivitet daglig for å holde seg sunn og frisk, og syke personer anbefales det samme for å bli frisk eller bedre.

Kosthold kan være svært komplekst med en eller flere helseutfordringer. For å illustrere dette vil ta for meg tre diagnoser hos en og samme person.

IBS (irritabel tarm)

Irritabel tarm er bokstavelig talt noe dritt og plagene kan være veldig forskjellig fra person til person. Hos noen personer går alt som puttes inn i munnen, mer eller mindre umiddelbart ut igjen i andre enden. Har du gjennomført en koloskopi-undersøkelse en gang og i den forbindelse måtte drikke en ekkel væske en gang i timen før denne undersøkelsen, har du muligens en liten anelse om hva IBS kan oppleves som for de som er hardest rammet.

Den beskrivelsen er ekstrem, men likevel veldig reell for mange. De fleste har plager mellom totalt tett og beskrivelsen over. Det finne ingen kur pr. i dag, men ved å følge en kostplan kan plagene dempes betydelig. 

“Periodevis har 10-15% av befolkningen symptomer på irritabel tarm, men langt fra alle har så mye plager at de oppsøker lege.” - NHO.no

Helsemyndighetene anbefaler å prøve ut en FODMAP-redusert diett, for å undersøke hvilke matvarer som en reagerer på. Målsetningen med denne ernæringsbehandlingen er å redusere eller fjerne de plagene eller symptomene denne gruppen har gjennom kostholdet. 

Diabetes

Ved denne diagnosen er målsettingen å forebygge og redusere utvikling av senskader. Det gjøres gjennom fysisk aktivitet og et kosthold som er tilrettelagt for en god blodsukkerkontroll. Da jeg fikk diagnosen diabetes type 1 var ikke fokus rettet mot hva jeg spiste, men mer på å telle karbohydrater og sette insulin i henhold til det. 

Spis og lev som normalt og sett nok insulin, er det jeg er blitt fortalt i alle år. I dag er nok tilnærmingen litt mer nyansert, spesielt dette med karbohydrater. I dag foregår det studier for å se nærmere på karbohydratenes betydning i kostholdet vårt. 

CFS/ME

I denne diagnosegruppen finne det ingen spesifikke vitenskapelige baserte kostråd, så her er det de generelle kostrådene som gjelder. Det kan til tider være svært krevende for friske mennesker, men pkt. 12 i myndighetenes ernæringsanbefalinger, “Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag”, kan bli veldig vanskelig å gjennomføre for mennesker rammet av CFS/ME.

Oppsummert

Maten vi spiser er viktig for god helse, men det vet de aller fleste av oss. Kroppen vår er tilpasningsdyktig og en endring tar tid før den viser seg i form av fedme, eller annen sykdom. Overbelaster vi kroppen vår med å spise “feil mat” over lang tid, kan vi risikere å gjøre stor skade.

Det kan være krevende i en travel hverdag å spise sunn og næringsriktig mat laget fra grunnen, men ender du opp med en eller flere matrelaterte diagnoser, vil det føre til en ytterligere belastende hverdag. 

Rådene ved flere diagnoser kan krasje. Ved diabetes er fysisk aktivitet det beste verktøyet for å få ned blodsukkeret, utenom insulin. Dette er ikke forenlig med CFS/ME, hvor aktivitet kan være destruktivt. Mat laget fra grunnen av kan  være vanskelig å gjennomføre for personer med CFS/ME, og på dårlige dager kan det være fristende å ty til enklere løsninger. 

Med IBS (irritabel tarm) kan listen over mat som må ekskluderes fra kosten være lang, og i kombinasjon med diabetes blir det et kompliserende element. 

Har du en eller flere diagnoser som er relatert til maten du spiser, vil jeg anbefale at du tar kontakt med en ernæringsfysiolog for å få satt opp en gjennomførbar kostplan.

Til alle andre anbefaler jeg å spise sunt og variert, med vekt på variert for å ikke overbelaste kroppens finstemte systemer. 

Veien videre

Vei med mange svinger

Veien videre kan være kronglete, men med utholdenhet vil du nå målet ditt.

For å gjennomføre en varig endring med et variert og godt kosthold, må du kanskje til med en livsstilsendring. Gamle vaner må vendes og nye må etableres over tid, men på lang sikt vil det være verdt omleggingen. 

Har du allerede et sunt og variert kosthold som fungerer for deg, er det helt supert! Jeg er i en prosess med pågående endringer og en av de mest spennende aktivitetene jeg sysler med nå for tiden er fermentering. Berit Nordstrand skriver på bloggen sin:

Hvor mye sukker som suges opp fra maten du spiser og hvor høye blodsukkertopper et måltid skaper, bestemmes i stor grad av dine tarmbakterier.

Dette er søt musikk for en diabetiker, så nå skal jeg starte med å fermentere kål og brokkoli for å undersøke effekten hos meg. Resultatet av dette vil jeg komme tilbake til en gang på høsten. 

Hos NHI sine internettsider fant jeg et interessant utsagn, som skjerper appetitten på fermentert mat ytterligere:

Uten levende, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.

En ting er sikkert. Har man irritabel tarm, kan det lett smitte og hele personen blir irritert!

Tarmen er kanskje kroppens mest undervurderte organ, men nå har forskere i hele verden fattet interesse og det forskes mer enn noensinne tidligere på dette organet.

Berit Nordstrand skriver videre på sin blogg at:

Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.

Har du noen meninger eller synspunkter, skriv gjerne i kommentarfeltet under.

Svein Erik

Relaterte artikler

Forfatter

Svein Erik Gripsgård


Svein Erik er utdannet automasjonsingeniør. I tillegg har han videreutdannet seg med Praktisk Pedagogikk og ekstra fag i fysikk og informasjonsteknologi.


I sin yrkesaktive karriere har han arbeidet bl.a. på seismisk forskningsskip, vært lærer på teknisk fagskole og arbeidet som serviceingeniør og IKT-konsulent i helsevesenet.


De siste 20 årene har han spesialisert seg på sykdom, egen sykdom. Han er kreftoverlever og har flere autoimmune sykdommer som diabetes type 1, ME og kroniske smerter, som gir endel utfordringer i hverdagen.

Gjør som mange av våre lesere, abonner på nyhetsbrevet for ekslusivt innhold!

Vi liker heller ikke spam og vil kun sende deg relevant informasjon. 

* Valgfritt

Har du en reserveløsning for insulinpumpe?

Du er på ferie og nyter gode dager. En vakker morgen blir stillheten brutt av en brutal alarm fra insulinpumpen. Pumpefeil - hva nå? Er du forberedt på en slik situasjon? Det var ikke jeg.

Ramme alvor 

Denne innledningen kunne vært en fiksjon, men det er dessverre noe jeg erfarte sommeren 2016 da jeg og min familie var på ferie på Gran Canaria.

Det var første morgen etter ankomst, og stemningen var på topp. En varm sommerbris møtte meg da jeg åpnet døren til terrassen for å forberede feriens første frokost. Denne idyllen ble brått avbrutt da insulinpumpen pep iltert i lommen på shortsen. Displayet var mer eller mindre dødt. Etter å ha skiftet batteri flere ganger, erklærte jeg pumpen for død. Jeg kjente panikken begynte å bre seg i kroppen…..hva gjør jeg nå?

Behandlingshjelpemidler

Etter det første sjokket hadde lagt seg, ringte jeg til Norge og avdeling for behandlingshjelpemidler for å få hjelp. Heldigvis var det hjelp å få. Vel, hjelp og hjelp fru Blom. De kunne dessverre ikke sende meg en ny pumpe til Gran Canaria, men de kunne sende den til min far, som igjen kunne sende den videre - på eget ansvar.

For å gjøre en lang historie kort…..var det en hjelpsom utleier som ble redningen. En representant for firmaet vi hadde leid feriebolig hos skulle lykkeligvis til Gran Canaria neste dag og var svært hjelpsom. I hu og hast ble erstatningspumpen sendt til firmaet i Oslo, og neste morgen fikk jeg den levert på døren.

Denne historien kunne endt helt annerledes, men jeg hadde griseflaks og fikk ferien reddet. Alternativt måtte jeg har reist hjem for å hente pumpen egenhendig.

Jeg er utrolig takknemlig for at det finnes mennesker som er villig til å hjelp andre, uten å skulle ha noen gevinst av det selv. For meg var det gull verd.

Reserveløsning for insulinpumpe

For å unngå å komme i "insulinknipe" i ferien er det viktig å ha en fungerende reserveløsning til pumpebehandlingen.

Hva er så en reserveløsning og hvordan fungerer det? Jeg har nå et alternativ insulinregime basert på sprøyter. Dette har jeg med meg ved opphold utenfor hjemmet som innebærer overnatting. Det er også en løsning hjemme dersom pumpeproblemer skulle oppstå, men enda viktigere på ferie - da er hjelpen lengre unna.

Har du brukt sprøyter før du startet opp med insulinpumpe, har du sannsynligvis en formening om hvordan dette må settes opp. Dersom du aldri har brukt sprøyter tidligere, null stress - det går helt fint!

Forberedelser

Det første du må gjøre er å bestille en time hos fastlegen din eller din diabetesbehandler. Fortell at du ønsker et alternativt insulinregime basert på sprøyter, som en nødløsning dersom insulinpumpen skulle svikte eller bli stjålet under et utenlandsopphold.

Få råd, veiledning og hjelp til å velge insulintyper og doser. For måltidsinsulin vil være naturlig å bruke samme insulintype som du benytter i insulinpumpen. I tillegg trenger du en langsomtvirkende insulin som skal erstatte insulinpumpens basalfunksjon. Denne settes om kvelden, og har en relativt høy dose i forhold til måltidsdosene.

I løpet av det siste året er det kommet noen nye langsomtvirkende insulintyper, som har en meget god og nærmest flat profil - disse er ikke så følsom for når du setter sprøyten. Det fungerer helt fint med noen timers slingringsmonn. Jeg bruker en langsomtvirkende insulin som heter Fiasp fra Novo Nordisk. Den bruker jeg faktisk daglig i tillegg til insulinpumpe, men det er en annen historie.

Flerbrukspenn eller ferdigfylte penner?

Jeg vil uten tvil anbefale flerbrukspenn, og begrunner det ut i fra miljøhensyn og mulighet for gjenbruk. Det blir mindre avfall ved bruk av ampuller fremfor ferdigfylte penner. Det tar i også mye mindre plass i håndbagasjen.

Ettersom dette er en reserveløsning for insulinpumpe, er det langt fra sikkert du får bruk for den i det hele tatt. Insulin er ferskvare og kostbar medisin, det derfor fint å kunne bruke den mens den ennå er holdbar. En ampulle beregnet på flerbrukspenn kan helt fint brukes til å fylle ampullen i insulinpumpen. Dermed kan all insulin brukes og ender ikke opp som søppel, slik som ubrukte ferdigfylte penner kan gjøre. Til vanlig bruker jeg å fylle mine ampuller til pumpen med insulin fra hetteglass.

Ender du opp med å velge løsningen med flerbrukspenn, be legen din om å få resept på to stykk flerbrukspenner i tillegg til insulinen.  Kanskje kan det være lurt å få en ny resept på Glukagon?

Prøvekjøre

Når du har hentet ut måltidsinsulin og basalinsulin (langsomtvirkende) til penner, er tiden kommet til å teste ut reserveløsningen din. Dette er ikke nødvendig, men min erfaring er at det kan lønne seg å se om systemet fungerer tilfredsstillende før du evt er helt avhengig av løsningen. Da har du også mulighet til å optimalisere regimet. Kanskje du må bytte en insulintype med en annen - av en eller annen grunn? Det er lurt å sjekke ut på forhånd, så slipper du å bruke ferien på det.

Når du har prøvd løsningen i en liten uke, eventuelt litt lengre dersom det var nødvendig med noen justeringer, har du en utprøvd og fungerende reserveløsning for insulinpumpen din.

Tips

Det kan være lurt å bruke forskjellig farge på pennene, for å ikke forveksle hva som er hurtigvirkende insulin og langsomtvirkende insulin.

Når du skal reise

Før du skal ut å reise, kan det være greit å lage en huskeliste for hva du må ha med deg av medisinsk utstyr. Husk å få med den nye reserveløsningen på listen. En løsning for å kunne holde insulinet kaldt kan være bra å ta med. Huskelisten er også grei å bruke når du skal reise hjem, så unngår du å reise fra insulinampuller eller andre medisiner i kjøleskapet i ferieboligen. Jeg kjenner nemlig noen som har gjort nettopp det…...uten å nevne navn.

Tilbake fra ferie

Når du er komme hjem igjen fra reisen, er det viktig å få pakket ut insulinen for å legge den tilbake i kjøleskapet for videre oppbevaring.

Sørg også for at du passer på utløpsdato for insulinampullene og bruk fra lageret ditt før utløpsdato - insulin er dyrt og må brukes. Du må også sørge for å fylle på etterhvert som du bruker fra reservelageret. Ellers kan du risikere at det er tomt når du virkelig trenger det.

Oppsummering

Insulinpenner kan være en nyttig reserveløsning for insulinpumpen din, som du kan ha bruk for på reise. Da slipper du å få ferien din ødelagt dersom uhellet skulle være ute. Prøv ut systemet ditt før du reiser, for å sjekke om det fungerer tilfredsstillende. En huskeliste kan være nyttig for å være sikker på at du får med deg alt du trenger, både når du skal reise ut og reise hjem.

Har du noen spørsmål eller kommentarer, skriv inn i kommentarfeltet under - så tar vi debatten.

Relaterte artikler

Forfatter

Svein Erik Gripsgård


Svein Erik er utdannet automasjonsingeniør. I tillegg har han videreutdannet seg med Praktisk Pedagogikk og ekstra fag i fysikk og informasjonsteknologi.


I sin yrkesaktive karriere har han arbeidet bl.a. på seismisk forskningsskip, vært lærer på teknisk fagskole og arbeidet som serviceingeniør og IKT-konsulent i helsevesenet.


De siste 20 årene har han spesialisert seg på sykdom, egen sykdom. Han er kreftoverlever og har flere autoimmune sykdommer som diabetes type 1, ME og kroniske smerter, som gir endel utfordringer i hverdagen.

Gjør som mange av våre lesere, abonner på nyhetsbrevet for ekslusivt innhold!

Vi liker heller ikke spam og vil kun sende deg relevant informasjon. 

* Valgfritt

Hvordan bli lykkelig

Hvordan bli lykkelig?

For å kunne bli lykkelig, er det viktig å vite hva lykke er. Av og til kan man bli forledet til å tro at “ting” gir lykke. Naboen har en ny Tesla og han er lykkelig, ergo vil jeg ha en ny Tesla - så blir jeg lykkelig.  Det er ikke så enkelt, eller kan det faktisk være enklere? Vi ser litt nærmere på hva forskningen viser oss.

Naboen har en ny Tesla og han er lykkelig, ergo vil jeg ha en ny Tesla - så blir jeg lykkelig

Lykke ligger i genene

Noen er alltid smilende og glad, forbausende lykkelig, mens andre sliter betydelig mer dessverre. Forskning viser overraskende nok at grunnlaget ligger i genene våre, men vi kan selv påvirke resultatet. Så uttrykket “vi er vår egen lykkes smed” stemmer delvis overens med forskningen.

Ytre påvirkninger har mindre og kortere effekt i forhold til genene våre, som står for 80% av stabiliteten av vår mentale helse. Gode eller negative hendelser i livet vårt påvirker oss alle, uavhengig av hvilken gruppe av gener vi er tildelt, men vi som rase er gode på å tilpasse oss til slike situasjoner og effekten av hendelsen blekner over tid. Forskning viser at det er mer vanlig å komme seg etter kriser enn å bli varig traumatisert. På samme måte har ytre gleder en tendens til å falme over tid.

Er vi som er mindre velsignet med gener for “lykke” helt ulykkelig fortapt? Nei, det er ikke så ille, så hold ut og les videre.

Les videre
>